Forfatter & skribent Mads Bækkelund

Jeg har gitt ut 2 bøker, den første var en turistbok for Japanere på tur i Skandinavia, og jeg illustrerte med enkle kart & korrekte forklaringer. Den andre heter «Far Min» og er en humoristisk familie historie gitt ut på Schibsted. Jeg herjer ellers med byråkratiet og dobbeltmoralen i min lørdagsspalte i lokalavisen ved Sognefjorden, Sogn Avis, her kan du se noen av artiklene:

Bro bro brille...

Bro bro brille…

Det å være hotelldirektør i Sogn

Skal vi kjøpe Sverige!

De mørke mennfra Flåm

Goodbye Sogn Billag LL

Sheriffen av Skjolden

Sirkus Wikborg

Tantene fra Vest

Jostedalen

 

Ja, også jobber jeg med min tredje bok, «Lensmannen» som er en over gjennomsnittet samfunnsinteressert lokal politimann som både styrer sitt eget distrikt og mye annet, og er dessuten over gjennomsnittet samfunnsinteressert. Når han ved en tilfeldighet kommer bort i en internasjonal terror organisasjon som har et komplott på gang begynne det virkelig å røre på seg. Inneholder også en dose sex hvor det oppstår en situasjon hvor motstanderen må ty til utradisjonelle metoder for å prøve å lukke munnen på vår samfunnsengasjerte lensmann …

 

Jeg har alltid likt å skrive og startet med å skrive julebrev hjem fra skolen i England, og det første så sånn ut :

THE MING INCIDENT

Vi oensker alle aa bo I haerskapshus med bue pa, saa da anledningen boed seg flyttet jeg inn I oeverste etasje hos Herr og Fru Finesen. I Lansdown Crescent – Bath on Avon. Betingelsene var klare – fremfor for alt intet braak. «Vi believe you to understand our principles». I takt med prinsippene byttet jeg derfor ut den noe raae Ginen med den noe edlere saakalte Whisky. (hvilket skulle vise seg senere å ikke vaere akkurat hva Herr og Fru Finesen hadde i tankene).

Foerste helgen gikk forholdhvis bra, et par knuste glass og denslags. Landlady mente imidlertid at «what did you celebrate». Selvfoelgelig var det en god gammel venn som akkurat denne helgen hadde fylt 30 aar. Landlady syntes det var hyggelig – og godt var det at mine venner ikke fyltte 30 hver uke. (som hun sa).

Neste helg ble noe mere uvoeren. Da forsvant husnoekkler og hukommelse helt parallelt. Eneste tegn på at noe hadde skjedd var omgivelsene en vaaknet til. Denne gangen var det Landlord som maatte til. «As you know we are a family that are not used to things like this – I do hope you understand – which you ofcourse do».

Neste helg ble noe mere uvoeren, kritikken fra baade Landlady og Landlord var mere paagaaende enn sist. Selv la jeg merke til at opprydningen tok langt lengre tid enn hva normalt er. Det maa ha blitt torsdag foer sysakene laa der de ellers ligger.

Neste helg ble mere uvoeren. Vi startet tidlig på torsdag (den dagen sysakene kom paa sin plass) for senere på kvelden aa rote til sysakene igjen. Ikke den revepels som ikke laerer av sine feil – Landlady og Landlord var nemlig i Spania for å etterse sine investeringer denne helgen. Vi roet det ned med en publunch paa krita paa soendag.

Neste helg ble mere uvoeren, opplysninger om at Landlord og Landlady hadde bestemt seg for å bli i Spania for hele 2 uker kom frem i lyset. (kan Herr Lord og Lady ha foert meg med vilje bak lyset?) Så faen heller – her skal en ikke foeres bak lyset, saa ogsaa denne helgen ble mere uvoeren. Det skulle mye til om en kunne rote det til saagaar mens Lord og Lady var i Spania.

Helt glemt var datteren i huset (18 aar blondt haar). Hun var opphoerig sjekket opp paa Pub med invitasjon til aa se sitt eget hjem.
Noe naa L & L vet om.

Det var naa ingen vei utenom et siste ultimatum. Neste helg var slettes ikke uvoeren – men hvor lenge var Adam i Paris? Neppe lenge. Et lite glass juleøl endte opp hos meg og romkameraten Mr. Lyn Jones (Lyn er et guttenavn fra Wales aa beskriver farten de drikker brennvin). Sammen med en fryktelig bande tok vi virkelig av denne kvelden. Madness, Beatles og Johnny Walker er er alle kjente Briter. Blander man dem sammen kommer Landlord paa doeren i pyjamasen sin. Noe han altsaa gjoerde. Adeles uanfektet byttet vi ut Landlord og Beatles med John Travolta. etc.

I et siste forsoek paa aa redde skansene bestemmer jeg meg (noe senere) for aa skyve selskapet og meg selv paa doer. Men tro det ei – hadde ikke denne Landladyèn akkurat ved utgangspartiet pyntet opp med en av sine Mingvaser. Akkurat der jeg svinger doernoekkeler og Whisky flaske (det svinger forsaavidt i boellen ogsaa).

Saa svinger det i Ming bollen. Og saa svinger det i svingdoera.

Saa plutselig bare ligger Ming vasen der paa gulvet. Helt doed.

Jeg velger aa slutte her. Adressen er forsaavidt fremdeles Lansdown Crescent. Venter aa hoere ditt lille foerjuls eventyr – saa jeg vedlegger (paany) adresse mv.

Returner gjerne din julehilsen her.


SVARKUPONG

Mitt juleeventyr er:

Plass til straffeporto

To:
Mads Baekkelund
9 Landsown Crescent
Bath BAI 5 EX
AVON
Great Britain